Velkommen til KirkeWiki

KirkeWiki er ment som et oppslagsverk hvor du finner informasjon om kirkene i Steinkjer kommune.

Her skal du (etter hvert) finne informasjon om våre kirkebygg, våre gravlunder, historiske notater, ansatte før og nå og masse annet som har med kirken å gjøre. Hvis det er noe du savner, setter vi stor pris om du tar kontakt med oss.

Ha en riktig fin dag.

Alteret

alterKanskje det mest sentrale elementet i kirkerommet – alteret – er kirkerommets midtpunkt liturgisk sett. Alteret er brennpunkt i kirkens handlinger.

I vår lutherske kirke har vi to sakramenter; nattverd og dåp. Dette gjør at disse blir viktige for rommet som sakralt rom og for gudstjenestens funksjon. Derfor bør alter og døpefont stå fast og ha sin plass i rommet.

Alter kommer av det latinske ordet ”altus”, som betyr noe høyt, noe som er hevet opp.

Gjennom historien er det flere symbolske tanker som har vært knyttet til alteret.

  1. Guds trone eller Kristus, altså symbol på Guds nærvær,
  2. offersted og
  3. nattverdsbordet der en gjør i stand til nattverdsmåltidet.

Alterets utforming var i oldkirken et enkelt bord for nattverdsfeiringen. Presten stod da bak alteret, vendt mot menigheten. Dette betegnes med uttrykket ”versus populum” – vendt mot folket.

Offersted
Fra 300-tallet etter Kristus ble det mer og mer vanlig å tenke at vinen og brødet i nattverden ble til Jesu legeme og blod, og at presten ”ofret” dette – det såkalte ”messeofferet”. Alteret fikk derfor form som et offeralter. Formmessig ble dette et massivt alter, ofte en kubisk form. Dette førte gjerne til at presten måtte stå foran alteret. Etter hvert ble det vanlig med flere alter i kirkerommet.

Denne praksisen og læren om messeofferet ble forkastet av Luther. Konsekvensen av dette ble at vi fikk kun ett alter i kirkerommet, og at dette skulle oppfattes som et nattverdsbord. Luther mente at presten skulle stelle i stand måltidet som en far gjør det hjemme. Den reformatoriske kirken gikk svært langt og fjernet helt alteret fra rommet.

Alter og prekestol i ett
Luther vektla ordet som det viktigste elementet i gudstjenesten. I perioden 1550 – 1750 (barokken) fikk vi derfor en del kirker hvor prekestolen var hevet over og fysisk bygget sammen med alteret. Disse kalles ”prekestolalter”.

Rundt 1900 skjedde det et grensesprengende brudd innen arkitekturen. Arkitekturens form skulle gjenspeile funksjonen, og all ”pynt” skulle bort. Den moderne arkitekturen ble skapt. Dette har òg hatt betydning for kirkebyggene og inventaret.

Basert på disse tankene og teologisk tenkning, er idealet i dag igjen slik det var i oldkirken, det enkle fristilte alterbordet.

Hvor står presten?
Prestens plassering har betydning for hvordan en skal oppfatte alteret. Står presten bak alteret, tydeliggjøres måltidsfellesskapet omkring nattverdsbordet.

Den nye gudstjenestereformen sier at den enkelte menighet kan avgjøre hvilke praksis som skal være gjeldende. Skal presten stå foran alteret og vende seg mot øst (ad orientem) mot den nye morgen, eller bak alteret (versus populum).

Står presten foran alteret er dette med på å understreke symbolaksen fra vest til øst, fra død til liv, livsvandringen. Hvis presten står bak alteret, tydeliggjøres fellesskapet omkring bordet, og kanskje den vertikale akse, bønnens retning.

Alteret er ofte plassert på et nivå litt hevet over hovedgulvet i kirken. Dette er praktisk, men betyr i teologisk tenkning ikke at dette er et ”mer hellig” sted enn andre steder i rommet.

Våre «gamle» kirker
I Norge er det ca. 1620 kirker. De fleste av disse kirkene har en langkirkeplan og et alter i et noe tilbaketrukket og hevet korparti. På alteret står ofte en altertavle plassert.

Dette gjør at det vil være utfordringer knyttet til om menigheten ønsker en praksis der presten skal stå bak alteret, men det er ikke umulig. En løsning kan være å plassere et flyttbart nattverdsbord nærmere menigheten, slik at dette brukes når måltidet skal feires. En annen løsning kan være å søke om å få fristille alteret fra alterbildet, om disse henger sammen. Alterbildet kan få en egen sokkel, og alterbordet trekkes fram og nærmere menigheten.

«Moderne» kirker

I de fleste nyere kirker er alterbordet frittstående, slik at menigheten enkelt kan velge hva som skal være praksis. Oftest ser en at presten står bak alteret.